25 september 2012

Lyckliga gatan

Jeg synes det tar sin tid å komme i orden, jeg. Det står stadig kasser rundt omkring. Fuglene vet hva som er oppi og hvorfor ingen har tatt seg bryet med å sjekke. Vi har hengt opp to bilder på veggen. De henger helt maplassert i kjellerstua og var det første vi bar inn i huset, og henger bare oppe fordi vi ikke hadde noe sted å sette dem på gulvet i farta. På kjøkkenet er noen ferdigmalte skapdører på plass, mens andre fortsatt er i en utskiftningsklar miks av lakkert furu og mørkeblå. Knagger, det vet vi ikke helt hva er. Og to dager etter at støvsugerhelten (les: Thor Andreas) har måttet til pers, er gulvet allerede så fullt av smuler og hybelkaniner at det oppstår farlige situasjoner når vi utrente krykkegjengere (les: meg) skal forsere det.



Nydelig bilde av kjøkkengangen, sett mot vaskerommet. 
Her er det stort sett bare rot og døde stankelbein. 
Akkurat på bildet ser det ganske bra ut.

Til gjengjeld synes vi at vi har havnet i tidenes triveligste nabolag, med supersnille naboer som stiller opp og tar med storebror til og fra skolen nå som jeg er gipset, med søte små førsteklassekompiser som ramler innom og gjør lekser på kjøkkenbordet, skrubber seg når de spiller fotball på plenen (som garasjeflyttekrana har delvis rasert), foreslår godteri på en mandag eller slår oss voksne ned i ulltøflene (ja, det er gulvkaldt!) i Memory.

Jeg tror nesten ikke det kan bli bedre. Det er ikke noe vi heller vil enn at gutta våre skal vokse opp i et hjem der det er helt lov å ha med kompiser (eller venninner!) hjem, der det er høyt under taket og pølsebod ut kjøkkenvinduet, presskanna og kaffebønnene står klare når foreldrene kommer og henter, der det er lov å hente eplejuice i kjøleskapet selv, og der det simpelthen er fint å være. Når man er seks. Og når man blir seksten.


Små, gode venner på besøk i hengekøya. Hjertet smiler! 


Så får det bare være hauger av plantejord istedet for fakler ved inngangsdøra. Det får være runde kaffekoppmerker på gulvet i gangen og pappesker på stua så lenge mennesker kan trives her. Halve moroa med å flytte er jo å tenke på hvordan man skal få det etterhvert, er det ikke? Jeg liker prosesser, jeg liker endring, jeg liker nye begynnelser.

Brødsmuler under beina har vel dessuten aldri skadet noen. Tenk bare på småfuglene.



Kom innom! For vi blir bare, bare glade! 
Tøfler lånes ut på forespørsel til dem som enten ikke vil fryse på beina 
eller ikke vil kjenne brødsmulene knuse mellom tærne.



5 kommentarer:

Stines Hjem - Livet på landet sa...

Dette var en herlig bloggpost!! Akkurat slik kunne jeg tenke meg også, et slikt nabolag altså, for her er det ingen naboer omtrent... Det er jo sånn du beskriver det det skal være..såå moro for barna!! Og ikke minst koselig for dere voksne også :)

Spirello sa...

Ja!! Akkurat sånn vil man ha det:) Gata deres både høres og ser utrolig koselig ut!

God bedring med akillesen!

Lykkelinn sa...

Herlig post og med deilige bilder å drømme seg bort i! Og så bra at dere har funnet dere så godt til rette! Vi er også storfornøyde med å komme ut av byen og til VÅR lyckliga gatan. Vi har naboer som kommer med rørte kirsebær fra egen hage og naboer som hopper over hekken for å diskutere hvor lavt vi vil at de skal klippe den. Vi roper hei til pappan som vi møter ved porten hver morgen, og har naboer som spør om hvordan det går med Es hoste når vi treffes i barnehagen. Føles veldig bra, som om vi har et helt nettverk her allerede!

Her er det forresten også fremdeles flyttekaos, boden er stappet full av ting som vi har ryddet bort når det kommer fint besøk som ikke trenger å se at vi fremdeles har esker med ting oppi... Vi maler litt her og pusser litt der og saaakte men sikkert blir det et ferdig hjem til slutt. Det tar bare litt lenger tid enn det gjorde da man var barnløs! ;)

Kaspara sa...

Heisan
Du skriver såååå levende og jeg elsker livsfilosofien din. Brødsmuler under føttene gjør ingen verdens ting og pølsebod fra vinduet; toppers!
Apropo 60-skiltet; Jeg har faktisk ervervet det på lovlig vis. Det er handlet på loppis i Danmark for 10 kr. Jeg var fra meg av salig lykkefølelse! jeg kunne nok vært troende til å rappe et,hi,hi.. men jeg har en veldig lovlydig mann som jobber i kommunen og holder meg i ørene.
Nylig fant vi et avdanka skilt i skogkanten da vi var på sykkeltur, et slikt blått/rødt-ikke parkeringsskilt. Herlig!
Glad dag til deg, her er det også brødsmuler på gråe gulv.
Klem fra Kaspara

Unknown sa...

Velkommen som Tønsbergboer :)
Høres ut som dere har flyttet til et perfekt nabolag.
Jeg har fulgt med deg på bloggen en stund, (siden game TI-tider) alltid like moro å se hva som skjer her. Ekstra moro å se at det skjer ting her i området også, hehe.