Stoldrømmer

Vi har et monster av en sofa. Den ble innkjøpt på IKEA for noen år siden, da vi flyttet fra 40 kvadrat til 83, i iveren over å plutselig ha stor stue. Men monsteret viste seg å gjøre stua umulig å møblere. I tillegg har sofamonsteret en egen evne til å se utflytende og ukontrollert ut bare et halvt minutt etter at man har rettet på putene, siden trekket er av kordfløyel.

Heller ikke i den lange og smale stua vi har nå, kan vel monsteret sies å ha funnet seg til rette. Svær, klumpete og uformelig. Det er dessuten ikke den eneste sofaen vi har: Den er i godt selskap av en 12 år gammel, brun sofa fra R.O.O.M. som fortsatt ser omtrent ny ut. Jeg har forsøkt meg på "Hva om vi selger den digre sofaen og skaffer oss noen nette stoler istedet så det går an å komme frem her inne?" uten å oppnå særlig gehør for forslaget.

Og egentlig skjønner jeg jo det. Jeg mener, sofaen er jo ypperlig som åsted for basehopping (det går mye i det hjemme hos oss om dagen) og ikke minst er den ekstremt god å krølle seg opp i og sovne i mens barne-TV surrer og går etter en lang dag. Og kordfløyel er faktisk ganske mykt og godt!

Men nå skal vi arve et fantastisk spisestuebord, egentlig et gammelt klippebord fra Devoldfabrikken. Det er enda større enn spisestuebordet vi har, og vil gjøre det enda trangere på stua. Så her om dagen kom det (på eget initiativ!) fra mannen: "Jeg har tenkt litt på den sofaen... Det kan muligens hende at jeg går med på at den skal ut, forutsatt at vi skaffer noen ordentlige stoler og ikke sånn loppis-skrot."

Okei! Okei okei, musikk i mine ører!
Her er drømmestolen: Scandia chair av Hans Brattrud, designet i 1957 og til salgs for eksempel hos Pur Norsk.



Tips meg gjerne om andre drømmestoler!
De må være luftige og lette (reclinere utgår!), gjerne skandinavisk design og selvfølgelig være fine. Og gode å sitte i. "Egnet for basehopping" er ikke et kriterium.