Entreen vår var et sørgelig syn da vi flyttet inn for to år siden. Virkelig. Mørkeblå og sliten nittitalls-tapet i filler, burgunder tapetbord, og hull i gulvet. Ja, faktisk. Hull i gulvet!
Den mye større gangen bak var langt bedre, malt hvit som den en gang hadde blitt, men også den skrek etter noen nye malingsstrøk. Med andre prosjekter på gang (pun intended!) ble både entre og gang skjøvet bakover i køen. Men i løpet av vinteren og våren har begge deler fått en makeover. Endelig er det hyggelig å ta imot gjester her. Og endelig er den blitt litt mer oss!
Etter hvert ble vi litt glade i hullet i gulvet. Tross alt var det en veldig fin oppsamler for småstein, sand, grus og barnåler som alltid blir med inn i en entre. Og gulvet rundt var jo så fint! Så i stedet for å legge nytt gulv, kjøpte vi to sisal-gulvmatter og skar dem til slik at de passet akkurat nedi. Fortsatt er det litt fordypning, men ikke verre enn at ingen har gått på trynet enda.
Sittebenken med skohyller er fra IKEA og passer på centimeteren både i lengden og bredden. Det gamle brannslangeskapet er fra rekkehuset vi bodde i før. Det hang opprinnelig på badet, men da vi renoverte det, flyttet vi det til gangen og gjorde det om til nøkkelskap. Og så fikk det bli med videre hit og gjøre samme nytten her.
Prikker hører med. Også i gangen. Sammen med en fin påminnelse jeg har tegnet, som er grei å ta med på vei ut døra: "Du ser så BRA ut i dag!"
(Den lyse blågrønne veggfargen har jeg ikke koden på i farta, men den er veldig lik Valmuesøster fra Fargerike, som vi har på vaskerommet.)
Innenfor entreen er den store gangen, som er todelt. Rett frem er trapperommet, og inn til høyre er garderobedelen. Her satte vi inn kjøkkenskuffemoduler vi hadde fra før, og kjøpte et høyskap med speil på IKEA. Nå rommer det en stor del av jakker, sko, votter, luer, refleksvester, skjerf, dagstursekker, solbriller og vesker for en familie på fire. Veldig praktisk når alle har sin egen skuff å putte ting tilbake i etter bruk. (Om det alltid fungerer etter intensjonen, er en HELT annen sak. Men vi øver!)
Den store, flotte slagbenken har Thor Andreas arvet. Her har han tilbrakt mange hyttenetter som liten! Den ble malt høyglans svart, og da kom den fine formen til sin rett.
Linosnittet er kjøpt i London. Nok en grei påminner på travle morgener!
Trapperommet var noe av det som fanget oppmerksomheten vår ved dette huset. Trappa er så bred og rekkverket så fint i sin enkelhet.
De gamle, smårutete vinduene gjør at gangen og trappa er veldig lys, og gir oss nærkontakt med hagen på baksiden av huset også i vinterhalvåret. Jeg tror jeg er litt forelska i disse vinduene. Nye vinduer ville aldri blitt det samme. Så får det heller være at de trekker litt.
Gulvene var gråmalte alt da vi flyttet inn. Og selv om det er veldig lyst og fint med malt tre, har det opplevdes nesten litt kaldt. Da passet det fint at vi for et par uker siden fikk denne digre kobberkjelen i hus, som sto i mitt barndomshjem. Den rommer ved nok for flere dager med fyring i vedovnen, og gir varm glød til rommet.
Kommoden, kjøpt på loppis for en hundrelapp, rommer tegnesaker, plastilina og strikkepinner. Kurven i forkant tilbyr tøfler og ullsokker til gjester på vinterstid, men nå om sommeren dekkes ulltøflene av tepper og puter i grønne toner. Den lille trefuglen på kommoden er det Thor Andreas sin morfar som har laget.
Jeg har ikke akkurat vært noen overaktiv blogger det siste halvåret. Livet for øvrig fikk førstepri. Ikke kan jeg garantere at det blir så mye bedre på bloggfronten, heller. Men med dette innlegget kaster jeg meg i alle fall med på NIB-utfordringen for juli. Det synes jeg flere burde gjøre, også, for det var langt færre innlegg enn vanlig i en utfordring. Bli med, og bli med i dag eller i morgen - da er fristen!
