Det aller helligste

Det aller helligste i mitt barndomshjem, det var adventskalenderen. Knapt nok tjukkeste slekta hadde høyere verdi, i mine og min søsters øyne. Vi hadde en diger, fin kalender som mamma og jeg lagde sammen (vel, mest mamma, da...) da jeg var tre, med en egen fargevri på en oppskrift fra Striestuen (som Panduro på Karl Johan het på den tiden.) For det er klart at det skulle være adventsfarger på en adventskalender! Rødt er det ikke før lille julaften...

Kalenderen er selve definisjonen på forventning.
På advent, på juleforberedelser. På omsorg og kos.

Det er klart at fallhøyden var stor da jeg fikk egne barn og skulle lage kalender.
For det har ikke vært snakk om å kunne ombestemme seg. Har man laget kalender, så har man laget kalender. Man leker ikke adventskalender! Synes jeg hører ramaskriket dersom mamma plutselig skulle skiftet ut kalenderen på grunn av skiftende trender. Nånei!
Kalenderen er hellig.
Kalenderen er bestandig.
Kalenderen er.

Men for tre år siden, da gutta var tre og et halvt og ett og et halvt, tok jeg endelig mot til meg.
Det var noen forutsetninger:
Den skulle være lilla.
Guttene skulle hjelpe til, begge to.
Den skulle være stor.
Og den skulle sys.
Og den skulle være helt vår egen, uten noen oppskrift som noen andre hadde funnet på.

Og når jeg ser guttene våre i dag, letende etter dagens tall, så synes jeg vi fikk det til.
Og jeg håper de blir like glade i kalenderen sin som lillesøster Sofie og jeg er i vår.

Guttene trykket med hender og føtter på lommene. 

Etterpå trykte vi englevinger av poteter og engleglorier (eller hoder?) med gulrot. 

Det fine, lilla dynetrekket fikk vi av Stina med bloggen Oppskjørta.

Og skistaven, den fant vi på loftet her i det nye huset. 

Den fikk tjene som opphengsstang. 

– Mamma, hvilket tall er dette?

Kalenderåpning skjer helst i pysjen. 

Kalenderen vår har 25 lommer. 

I hjertelomma putter vi noe vi vil gi til noen som trenger det mer enn oss.

Guttene får trekke annenhver dag, bortsett fra 1. og 24. desember – da får begge.

Av en eller annen grunn skal kalendere helst henge i en trapp. Så også denne. 

Hvis noen skulle ønske å lage noe lignende, tenkte jeg at jeg gjerne kunne lage en litt detaljert oppskrift med illustrasjoner. I mellomtiden kan jeg gi kjappversjonen: 

1. Lag 25 lommer (eller gjerne et par ekstra i tilfelle noen av trykkene går helt ad undas.) Hver lomme lages ved å brette et lilla stoffstykke i to, og klippe ut en lomme litt på måfå. Der bretten er, skal den øverste kanten på lomma være (da blir lomma omtrent som en halvpart av en sånn flettet julekurv.) 
2.  Sy sammen lommen med retten inn. La det være igjen en liten åpning, vreng, brett inn kantene på åpningen, og sy en søm rundt hele lomma.
3. Gå amok med hender, føtter, poteter, gulrøtter og tekstilmaling. 
4. Vask barna.
5. Stryk alle lommene, varmen fra strykejernet fikserer trykket. 
6. Lag tall fra 1–24 på lommene (jeg sydde dem på frihånd på symaskin.) 
7. Legg lommene utover kalenderen til du får en komposisjon du er fornøyd med.
8. Finn et passende bakgrunnsstoff og et like stort bakstykke, som er stort nok til at alle lommene får plass. Bakstykket bør være stødig (jeg har brukt kordfløyel.) 
9. Sy sammen forstykket og bakstykket rette mot rette. Putt fem remser med skråbånd eller lignende i den ene kortsiden, slik at du får hemper. La det være igjen en liten åpning på en av de andre sidene, og vreng. Press ut og sy en søm langs hele kanten av kalenderen, og enda en støttesøm ca 7-8 cm innenfor den første. (Disse er for å stabilisere bakstykket. Har du lyst, er det sikkert enda bedre med flere støttesømmer.)
10. Sy fast alle lommene (husk å ikke sy fast den øverste kanten! Det er fort gjort når man er i siget...) 

God advent til alle sammen!