Fjærefunn på Sunnmøre

Det finnes mange nydelige steder på jord. I finvær tror jeg ingen av dem kan være finere enn Sunnmøre. Alnes er en liten perle på Sunnmøre, ute i havgapet, der bølgene alltid slår taktfast mot strendene hvor vakker dagen enn måtte være. (Og det er den jo slettes ikke alltid.) I går var det muligens ny rekord i valfarting til vesle Alnes. Vi var der også. Og dette ville vel ikke vært smileullbloggen om jeg ikke hadde blogget om Cathrineholm, ville det vel? 

Den har en gang vært grønn. 

Nå er den grønn, gul, hvit, rød, brun, grå, rød, beige og bulkete. Veldig bulkete. 

Og vakker. Og slik lå den, akkurat slik. 

Tidlig krøkes som god kasserollekjenner skal bli! Tellef ville gjerne koke litt, men vi avsto fra båltenning. 

Sand, bølger, sol og digre tarestengler. En lillebror og en storebror. Det blir ikke bedre. 

Gutta mine. I sola. I hjertet.