Bilderas: Stue

Kortleser er kjøpt inn og vi kan nå BÅDE laste inn bilder fra kamera OG fra mobil. En lur investering. Jeg har lurt litt på hvordan jeg skulle få bildene fra mobilen over noe annet sted. (Nei, jeg har ikke prøvd spesielt ivrig på å finne det ut.) Det betyr: Bilderas fra stua. Nå har vi gulvplass!


Se, gulv!
Den enorme IKEA-sofaen (som sto der den brune sofaen står nå) ble gitt bort på dagen etter at vi averterte den på finn.no. Noen får en myk og god og herlig sofa (og de har forhåpentligvis også plass til den...)

Takket være tips om Siesta i kommentarfeltet til stolinnlegget, fra Smygfisken, kom jeg på at Siesta var min barndoms stoler. Kanskje levde de enda? Vi lånte dem jo av pappa da vi bodde i Ålesund for fire år siden. Og jammen hadde ikke pappa stolene liggende på garasjeloftet fremdeles, og var glad til for at noen kunne bruke dem.

Siesta er designet av sunnmøringen Ingmar Relling på 60-tallet, og er en av de norske stolklassikerne. Våre utgaver er i brunbeiset tre og med brunt skinn, men de fantes i en del andre kombinasjoner, bl.a. lyst tre, og jeg tror også man fikk dem uten puter, bare med lerret.

Som bildet under viser, hviler putene på lerret som er spent opp på stolramma.

Velbrukt skinn! Kan sikkert ha godt av en runde med behandling eller tre...

Gulvplassen har blitt betraktelig bedre, og ikke minst er jeg veldig glad for at det ikke lenger er noen sofa som sperrer for lyset fra vinduet. I et langt og smalt rom er det fint å få inn mest mulig lys, og disse stolene har et ganske luftig understell.

Skjenken har sneket seg med. :)

Og slik gjør sofaen seg mot veggen. Lampa over bordet er FL/Y fra Kartell. Bord fra bruktbutikk. Sofaen er mitt første interiørkjøp: Den ble innkjøpt da jeg flyttet til Oslo som attenåring for 12 år siden. Mener å huske at den kostet 11000 - på R.O.O.M., supereksklusivt for en student. Men jeg må virkelig si at den har vært et av de bedre møbelkjøp jeg har gjort noen gang (ved siden av senga vår!)

For det første har jeg i ettertid funnet ut at 11000 er helt normalt for en sofa kjøpt noe som helst annet sted enn IKEA.

For det andre er den like fin og spretten som før.

For det tredje er den skikkelig god å sitte i.

For det fjerde kan man sitte på tvers i den fordi armlenene er like høye som ryggen.

For det femte synes jeg fremdeles den er fin, 12 år etter.

For det sjette har den et skikkelig flekkamuflerende trekk i en slags melert brunfarge, så man kan ikke se at den har vært utsatt for småbarn, og man kan heller nesten ikke se at den begynner å falme.

Så godsofaen blir med videre. Nå sammen med to brune, sunnmørske kompiser i slitt skinn.

Merk også: Teppe på gulvet! Thor Andreas er ikke videre entusiastisk når det gjelder gulvtepper, men vi hadde denne hvite fillerya liggende fra visningsstyling på den gamle leiligheten. Og siden en av Tellefs favorittsysler om dagen er å skyve rundt på stuebordet fordi det gir så morsom lyd, foreslo jeg å ta frem teppet. Og fikk lov til det! Det funker faktisk. Ingen skyving, og stua ble litt lunere samtidig som teppet samlet sofaen, bordet og stolene mer. Fint!