Ferm Living og Smileull living

Fredag gikk det litt rundt for meg.
Da ringte en dame fra Westerdals. "Jøss, så fint at de minner folk på at de kan hente opptaksprøven sin!" tenkte jeg. Og så var det ikke det hun ville. De hadde en ledig plass.

En ledig plass? Til meg?
Selv om det var to år og ikke tre som først forespeilet i opptaksprosessen.

Ja! Den ville jeg ha!
For to år er akkurat passe, Westerdals er mer enn passe, det er det jeg har hatt mest lyst til i hele verden i snart et år!

Så klokka ni i morgen tidlig er jeg plutselig Westerdals-student likevel. Jeg, de nye tegneblokkene og MacBook Pro. Væææ og hurra!

Og etter halvannen uke med umulig morgenlogistikk og en suppe av hente-og-levere-i-to-barnehager-i-to-bydeler-og-reise-kollektivt-imellom har vi vært så heldige å få lillebror tilbake i den gamle barnehagen sin, der storebror fortsatt går. Det kjennes fint å legge to og et halvt år med forventninger om snarlig skifte til barnehage i nærmiljøet bak seg, siden det til slutt viste seg at det neppe var håp lenger om å få storebror også inn i barnehagen der vi bor. Nå får de være sammen igjen, der de alltid har vært og der vi vet at de har det bra. <3

I anledning Westerdals-opptaket bringer jeg en liten tekst om Darling Clementine, som i det siste har inngått et samarbeid med Ferm Living. På opptaksprøven skulle jeg skrive om to grafiske designere jeg så opp til, og jentene i Darling Clementine var et enkelt valg.


(Bilde fra www.ferm-living.com.)

Her er teksten fra opptaksprøven:

Jeg har valgt meg den Oslobaserte designerduoen Darling Clementine, som består av designerne Tonje Holand og Ingrid Reithaug. Både stilen deres og måten de har jobbet på, har vært med på å inspirere meg til å satse på å utdanne meg til grafisk designer. En dag for fire-fem år siden satt jeg bak disken i kunstnerkollektivet Skaperverket på Grünerløkka da en av de to kom inn. De hadde med seg vareprøver på kort som de ønsket å selge på kommisjon. Kortene var laget som en collage med utklipp, tegninger og tekst - noen ganske abstrakte, andre mer naturalistiske. Alle med noe nostalgisk over seg.
Det endte med at Skaperverket tok inn kortene til Darling Clementine. Og vi var ikke de eneste. Plutselig dukket de opp overalt, både med de gamle kortene og med nye. Og med andre arbeider. I en bok jeg har om modernisme og folklore i moderne grafisk design, er Darling Clementine representert. De har blant annet designet julekort for Tate Galleries, og samarbeider med det danske interiørfirmaet Ferm Living om puter. De har designet plakater for arrangementet Blårollinger på Parkteateret, og utviklet en grafisk profil for den Larviksbaserte Alen Festivalen. Nå har de også inngått et samarbeid med en produsent av blant annet gavepapir og notisbøker. De har også redesignet den kjente eskimoen til Diplom-Is. Stilmessig plasserer alle arbeidene jeg har sett seg i en nostalgisk retrostil. Både fargevalget og formspråket gir klare referanser til perioden mellom omtrent 1930 og 1960. En støvet blågrønn tone sammen med svart, gulnet hvit og ulike nyanser av rødt preger for eksempel julekortserien fra 2008, som har et geometrisk uttrykk inspirert av Art Deco. Andre kortserier bygger opp et univers av dyrefigurer. Andre ord jeg vil bruke for å beskrive stilen deres, er naivistisk, leken, søt, fylt av fargekontraster, klassisk og nostalgisk. Jeg synes de er tydelige på at de henter inspirasjonen i fortiden, samtidig som de evner å gi designene sine et moderne uttrykk.
Darling Clementine er en inspirasjonskilde for meg både fordi de har en konsistent stil som jeg synes er kul, konsistent og inspirerende, og ikke minst fordi de har hatt tro på konseptet sitt, jobbet målrettet ut fra det - og fått det til.


Grattis, Darling Clementine, med alt dere har fått til, og takk for inspirasjon til farger, former og streker!