Jeg innrømmer det glatt: Jeg er ikke noen god blogger om dagen. Jeg må prioritere andre ting: Familie, hvile, trening, skole. Har hatt skuldrene oppunder ørene og muskelknuter som falukorv i ryggen, og ble rett og slett sykmeldt noen uker. Er på bedringens vei, heldigvis, og energi og tiltakslyst har sneket seg tilbake litt etter litt, i takt med at skuldrene har senket seg og knutene løsnet.
Ellers har jeg forsåvidt ikke hatt så mye å melde på interiørfronten, heller. Det ser egentlig akkurat likt ut her hjemme som det har gjort en stund, ikke har vi hatt penger til å oppgradere noe som helst og ikke har jeg hatt energien til å gjøre noe heller. Hvorfor vise frem det jeg har vist frem før, liksom? Det går mest i kaosminimering. Og legobygging.
 |
Londonbuss anno svært tidlig åttitall
har kollidert med en politimotorsykkel av nyere dato.
Godt det står et arsenal av politifolk
rett rundt hjørnet, klare for å hjelpe til.
Ikke noe særlig å være tyv i denne legobyen. |
Men det er nå noe med denne våren: Sol hjelper, å se krokusene spire i hagen hjelper, å pakke sykkelen ut av vinterdvalen, det hjelper jammen det også.
Og så har vi begynt å konkretisere husjakten. Noen husker kanskje at jeg
forelsket meg i et hus i fjor vår. Heldigvis dukker det opp fine hus med jevne mellomrom. Men enten er de for slitne og vi må bruke resten av livet til å pusse opp, eller så har de ikke kveldssol, eller så ligger de inntil en trafikkert vei, eller så er de så små at man gå ut for å skifte mening, eller så har vi ikke råd til dem. Eller så snakker de ikke til oss. Dette med at hus snakker, det er litt vanskelig å forklare. Og i det siste har jeg forsøkt å sette ord på det. Jeg er ikke typen som går rundt og tror at ting har sjel. Men det er noe helt udefinerbart som gjør at noen hus eller leiligheter kjennes som hjemme. Og hvis de gjør det, gjør de det helt umiddelbart. Det kan se helt trasig ut, men likevel er det noe som er riktig. Og det kan se helt strøkent ut, og likevel er det feil.
Neste helg skal vi på visning på
dette kule huset. Jeg er ikke helt sikker på om det snakker, men det er i alle fall innmari stilig. Og har veldig fint lys. Og kort vei til både skole og sjø. Synd det er over budsjett... Men drømming, det er lov!
Og når vi har kjøpt nytt hus, da blir det helt sikkert schwung over bloggingen, da.
